Stikkord: Atlanterhavet

Ørkenens skip

Et eller annet sted over Namibia er en av verdens mest solide biler på leting etter en båt i sanden. Helt sant. 5. september 1909 gikk skipet Eduard Bohlen på grunn på en sandbanke i Conception Bay på Namibias atlanterhavskyst. I et desperat forsøk på å få båten løs, satte kapteinen motorene i revers, men… Les mer »

Handelsflåtens redningsmenn

Europa var tvunget i kne og Tysklands ubåter herjet i Atlanterhavet. Storbritannias eneste håp var handelsflåten. Slaget om Atlanterhavet varte fra 3. september 1939 (da Storbritannia erklærte krig mot Nazi-Tyskland) og helt til seieren i Europa var et faktum 8. mai 1945. Ikke bare var det den lengste trefningen i hele andre verdenskrig – det… Les mer »

Teknologien som senket ubåtene

Noen av de største teknologiske nyvinningene i det 20. århundre ble utviklet som en direkte respons på trusselen fra Dönitz’ fryktede ulveflokker.  Kun seks uker tok det Tyskland å beseire Frankrike i starten av andre verdenskrig.  I forrige konflikt hadde Tysklands bakkestyrker på vestfronten vært kanonføde i årevis, og marinen hadde stort sett vært innesperret… Les mer »

Murmansk-konvoienes glemte helter

Lunefulle farvann, bitende kulde og nådeløse angrep fra sjøen og lufta – velkommen til verdens verste reise. De alliertes konvoier gjennom de arktiske havområderne, kjent som Murmansk-konvoiene, kom i stand som en direkte følge av Operasjon “Barbarossa”, Hitlers angrep på Sovjetunionen den 22. juni 1941. Stalin krevde umiddelbart hjelp fra de allierte. Den raskeste ruten… Les mer »

Vendepunktet

I løpet av 1941 snudde tyskernes hell. Slaget var imidlertid langt fra over.   Slaget om Atlanterhavet var i stor grad en kamp om ressursene: Tyskland måtte senke mer materiell enn det Storbritannia trengte for å holde seg i live, mens de allierte måtte ødelegge ubåter raskere enn tyskerne klarte å erstatte dem. I det… Les mer »

USA går til krig

Riktignok var det angrepet på Pearl Harbor som gjorde at USA gikk til krig, men da hadde USAs marine og Kriegsmarine allerede slåss en stund. USA var et land som hadde holdt seg nøytralt helt til de ble angrepet av japanerne 7. desember 1941. Amerikanerne hadde første verdenskrig friskt i minne, en krig som voldet… Les mer »

«Black May»

Det kalde Atlanterhavet ble åsted for en utmattende kamp på liv og død for den britiske og tyske marinen.  Den 11. mai 1943 la konvoi SC-130 ut fra havnen i Halifax, eskortert av den britiske marinen. Den fraktet livsviktige forsyninger til Storbritannia, og de 37 handelsskipene var prisgitt åtte eskortefartøyers beskyttelse for en trygg overfart… Les mer »

På jakt i tropiske farvann

U-505 hadde en heller mislykket karriere. Først senket den et nøytralt skip, og deretter ble den tatt til fange av fienden. «Avfyr torpedoer!” ropte Korvettenkapitän Axel-Olaf Loewe på U-505 mens han fulgte med på byttet sitt i periskopet. Mannskapet kunne høre den spesielle, hvesende lyden og så skjelvet, idet to torpedoer skjøt ut fra skroget… Les mer »

Etterdønninger

I mai 1943 trakk Dönitz ubåtene ut av Atlanterhavet. Han hadde likevel ikke gitt opp kampen helt.  Når vi ser tilbake på krigen, er det lett å slå fast at mai 1943 var tidspunktet da Tyskland tapte slaget om Atlanterhavet. Der og da var tanken på nederlag imidlertid helt fremmed for Dönitz. Han hadde beordret… Les mer »

Æres dem som æres bør

Kampen for kontroll både over og under Atlanterhavets overflate var andre verdenskrigs mest avgjørende konflikt – noe de færreste er klar over i dag. Slaget om Atlanterhavet var andre verdenskrigs lengste kamp. Det varte i fem år, åtte måneder og fem dager. Slaget var en direkte årsak til at over 100 000 mennesker døde, hvorav… Les mer »

Veien til krig

Kimen til andre verdenskrig lå i blodbadet etter 1918. Tyskland nektet å godta det ydmykende nederlaget.  Om morgenen den 3. september 1939 sto den tyske marineoffiseren for ubåter (Führer der Unterseeboote, eller FdU), Kommodore Karl Dönitz, foran situasjonskartene som prydet den ene veggen i det provisoriske hovedkvarteret i Wilhelmshaven. Små, blå flagg markerte de aktive… Les mer »

Den første kontakten

Ubåttjenesten opplevde suksess, til tross for at de slet med underbemanning og våpen som sviktet. Da meldingen om krig mot Storbritannia kom, ble den mottatt av 18 tyske ubåter, som enten allerede var utstasjonert eller på vei ut fra Tyskland. Noen få ubåter av Type II var stasjonert i Østersjøen, hvor de hadde kjempet mot… Les mer »

Hitlers ulveflokker

Kriegsmarine igangsatte en knusende effektiv taktikk som truet med å sulte Storbritannia til overgivelse.  I tiden etter de alliertes seier i 1945 skrev den britiske statsministeren Winston Churchill et flerbindsverk om andre verdenskrig, der han innrømmer at “det eneste som virkelig skremte meg var ubåttrusselen”. I historisk perspektiv er det lett å forstå bekymringene hans. Etterhvert… Les mer »

Dönitz: Hitlers løve

Tysklands øverstkommanderende for ubåtflåten innførte “ulveflokkstrategien” for å senke allierte skip. Karl Dönitz var en av den tyske Kriegsmarines svært dyktige kommandanter. Hans innovative taktikk innen ubåtkrigføring sørget for at utallige allierte skip ble senket. Til tross for at han ikke var medlem av nazistpartiet, var han en fanatisk tilhenger av Tysklands aggressive utenlandsinteresser, og… Les mer »

Konvoiens bestanddeler

Konvoisystemet er et resultat av første verdenskrigs prøvelser. det var avgjørende for de alliertes suksess i atlanterhavskonflikten. Våren 1917 så det dystert ut for Storbritannias vedkommende i første verdenskrig.  Admiralstaben var sløv i reaksjonen mot tyske ubåter, og måtte erkjenne overfor Krigsministeriet at Den britiske marine hadde mistet herredømmet over havet. Tallet på ubåter hadde… Les mer »

Falklandskrigen

Våren 2007 var det 25 år siden militærdiktaturet i Argentina invaderte Falklandsøyene og Storbritannia sendte ut en kampgruppe som gjenopprettet det britiske styret. Denne konflikten som for omverdenen framstår som en historisk parentes, utgjør allikevel en militærhistorisk milepæl. Fra et norsk perspektiv er det også av interesse at den ene av de britiske landbrigadene som… Les mer »

Dyreinvasjoner: Mordermus (Gough-øya, Sør-Atlanterhavet)

Midt i Sør-Atlanterhavet, mellom Argentina og Sør-Afrika, ligger Gough-øya. Den er britisk territorium omtrent på størrelse med Manhattan og står på verdensarvlisten. Den er også en av verdens viktigste sjøfuglkolonier. Rundt 10 millioner fugler fra 20 ulike arter – inkludert albatrosser, pingviner og hvitbukpetrell – har tilholdssted på øya. Dessverre for dem ble husmusa innført… Les mer »

Farvel til «Laconia»

I andre halvdel av 1942 gikk ikke ubåtkrigen i Atlanteren lenger så bra for Tyskland. Dagene da ubåtene forlot sine baser langs franskekysten til toner av hornorkestre som spilte pompøs marsjmusikk var borte, og dagene da de kom hjem i triumf med raskt stigende lister over senkinger var også borte. Nå hendte det alt oftere… Les mer »

Vikinger i Amerika

John Haywood forteller den storslåtte historien om hvordan en liten gruppe skandinaviske oppdagere dro dit ingen andre europeere hadde vært før – 500 år før Columbus. Det første møtet mellom europeere og amerikanske urinnvånere var ikke vellykket for noen av partene. Rundt 1000 e.Kr. seilte Leiv Eiriksson vestover fra den nyetablerte nordiske kolonien på Grønland…. Les mer »