Langt ute på landsbygda nord i Argentina var en ensom ung man på vei til nærmeste by da han måtte stoppe for å fylle luft i dekket på sin upålitelige, nedslitte motoriserte sykkel. Året var 1950, og mannen var Ernesto Guevara, som hadde tatt et friår fra medisinstudiet på universitetet i Buenos Aires for å...

Guevara erfarte at den slitne fremmede hadde tjent noen slanter ved å plukke bomull og nå var på vei for å sanke druer i jakt på mer arbeid. Da den hjemløse mannen hørte at den unge syklisten også var på reise – men kun for moro skyld og ikke for å finne jobb – slo...

Guevara hadde ikke noe godt svar, og etter å ha sagt adjø, reiste han videre. Men møtet med landstrykeren ble liggende i bakhodet, som så mange andre møter på reisen gjennom Argentina. Fattigdommen han så der – og på en lengre reise gjennom Sør-Amerika et år senere – gjorde et sterkt inntrykk på Guevara. Det...